Finn Holmer-Hoven

Backbencherne på tinget

Finn Holmer-Hoven
Backbencherne på tinget

Backbencher brukes generelt til å betegne en person uten innflytelse. Begrepet stammer fra betegnelsen på britiske parlamentsmedlemmer som ikke har tillitsverv i parlamentsgruppen. De må nemlig sitte på de bakerste benkene i parlamentet og kalles derfor backbenchers.” - Store Norske Leksikon

Skulle det norske Storting ha fulgt det britiske parlaments sedvane, hadde et par seter på den såkalte agderbenken gjennom de siste årene hatt en nærmest permanent plassering ved stortingsrotunden, bakerst i salen.

Agderbenken har opp gjennom årene hatt enkelte markante politikere med politisk innflytelse og autoritet både i sine respektive partier og i Stortinget: John G. Bernander, Høyres tidligere nestleder, Ansgar Gabrielsen, tidligere statsråd og Dagrun Eriksen, for ikke å tale om Jon Lilletun, utdanningsministeren som la grunnlaget for og grunnsteinen ned for Universitetet i Agder. 

Og siste stortingsperiode har KrFs Kjell Ingolf Ropstad markert seg som en profilert rikspolitiker og blitt KrFs nestleder, og Høyres Svein Harberg har bekledd rollen som leder av Stortingets familie- og kulturkomite. Kjell Ingolf Ropstad blir nå medlem av den prestisjefylte Finanskomiteen, mens Hans Fredrik Grøvan får rollen som KrFs parlamentariske nestleder.

Men agderbenken har en lang historie med backbenchere som har slitt stortingsbenkene uten å være annet enn passive stemmekveg for partiene. Jeg har sittet på stortingskontoret til en av dem og hørt representanten  beklage seg over å være gjemt og glemt.

Alle kan selvsagt ikke sitte på første benk i Stortinget eller få tildelt lederverv og posisjoner fra første dag.  Men når over 1/3 av det nye storting er besatt med nyvalgte representanter etter årets stortingsvalg, skulle man tro at selv en beskjeden ansiennitet ville kvalifisere til et eller annet leder- eller nestlederverv i nasjonalforsamlingens mange komiteer. Det er vel nesten bare Freddy de Ruiter fra Aust-Agder som har sittet i tre perioder på Stortinget uten å bli valgt til leder, nestleder eller fraksjonsleder i en komite.

Går vi inn på Høyres stortingsgruppe vil vi se at ni av Høyres representanter som ble innvalgt i 2013 er innstilt som fraksjonsledere eller komiteledere. Våre to høyrekvinner fra Vest-Agder er ikke blant dem. De har altså ikke blitt funnet tunge nok til bekle slike posisjoner. Og skal vi leke litt med tall fra medieregisteret Retriever, som registrerer hvor ofte man er omtalt eller nevnt i norske aviser, får vi bekreftet at de to høyrerepresentantene ikke nettopp har medienes oppmerksomhet. Her troner Aps Kari Henriksen på topp med 820 treff i 2017, Ingunn Foss  (H) har 241 treff, mens Norunn Tveiten Benestad (H) har 97 treff – slått av Freddy de Ruiter (Ap), med 98 .

Det er selvsagt et skjørt og omtrentlig mål på deres politiske status og innflytelse  – eller for å sitere den gamle historien om en velger som klaget til partiledelsen over at deres stortingsrepresentant nærmest var usynlig i det offentlige, og fikk til svar :”Men han er en racer i komiteene”. Det er mulig disse to agderrepresentantene også er det (selv om de er plassert i perifere komiteer). Men i dagens politiske virkelighet er politisk synlighet i det offentlige landskap alfa og omega. Vi lever i en medievirkelighet hvor politikernes identitet og tilstedeværelse må bekreftes daglig gjennom gamle og nye medier som Twitter og Facebook.

Derfor lever våre to høyrerepresentanter i Vest-Agder farlig om de ikke klarer å profilere seg sterkere i kommende stortingsperiode enn hva de har gjort hittil. Det er ikke alle som kan gjøre som Ansgar Gabrielsen, som følte seg så arbeidsledig den første stortingsperioden at han tok 1.avdeling juss, for å komme sterkt tilbake.

Bak dem vaker en ung Mathias Bernander fra Kristiansand som allerede nå er eslet til å bli Agder-Høyres kommende stjerne. For selv om egdene har tradisjon for å gjenvelge dorske stortingspolitikere, har det opp gjennom årene sprutet kristenmannsblod på noen nominasjonsmøter i landsdelen. Som da KrF-veteranen Harald Synnes ble kvistet og vraket på KrFs nominasjonsmøte i 1989, eller da Peter Gitmark slo ut Høyres tidligere nestleder, Anne Berit Andersen, i en palassrevolusjon av et nominasjonsmøte i 2005, hvor Gitmark kapret førsteplassen med én stemmes overvekt og sparket Høyres tidligere nestleder fra Søgne ut av Stortinget.

Kan vi vente en ny palassrevolusjon i Agder-Høyre om fire år?

Cand.polit. (statsvitenskap), Universitetet i Oslo. Tidl. dosent og rektor ved Agder distriktshøyskole, politisk redaktør og sjefredaktør i Fædrelandsvennen, styremedlem i Norsk redaktørforening, styreleder Institutt for journalistikk.