Lars Erik Lyngdal

Kina og Norge. Handel og munnkurv.

Lars Erik Lyngdal
Kina og Norge. Handel og munnkurv.

Kina blir stadig mer autoritært. Kinesiske myndigheter trakasserer og fengsler opponenter og menneskerettighetsforkjempere, bedriver tortur og henrettelser. Opp mot en million kinesiske muslimer massefengsles i Xinjiang-provinsen. De interneres i omskoleringsleirer for «transformasjon ved utdannelse», som det heter. Ti-tusener av uigurer rømmer og søker tilflukt i bl.a. Tyrkia for å unnslippe en grusom undertrykkelse.

 Kina er verdens farligste diktatur, sier vår fremste Kina-kjenner, Torbjørn Færøvik.

 Kina tilfredsstiller alle kravene for å kalles et totalitært regime, ifølge Stein Ringen, mangeårig professor ved Universitet i Oxford. Det bruker terror overfor borgerne, det bruker stadig mer sofistikerte metoder for å kontrollere borgernes privatliv, det gjennomsyres av et ekstremt byråkrati og bygger sin myndighet på en totalitær ideologi med krav om full anerkjennelse og underkastelse. Og et tvilsomt rettssystem.

 Moderne informasjonsteknologi muliggjør metoder for sosial kontroll som fører Kina nærmere en George Orwell-lignende tilstand. Basert på ansiktsgjenkjenning lanseres nå et «sosial kreditt system» hvor borgere belønnes eller staffes med poeng for sin oppførsel, bl.a. i trafikken. Straffen varierer fra reiseforbud, dårlige jobbmuligheter, utestenging fra skoler til regelrett svartelisting. Systemet prøves nå ut på millioner av innbyggere og skal være innført allerede innen 2020.

 Regimet kontrollerer internett langt ut over det noen trodde skulle være mulig.

Avansert kontroll fra en rekke offentlige myndigheter med politi og militære i spissen, utvikles videre. Det samme gjør kontrollen med omtalen av hendelser og historier, og ikke minst den offisielle historien om Kina. Den skal være akkurat sånn som makthaverne vil ha den. Til enhver tid.

 Noen vil mene at alt dette er nødvendig for å styre og utvikle et land med 1,4 milliarder mennesker som før levde i fattigdom og nød. Det er mulig det, men prisen er altså et totalitært samfunn mer likt Orwells 1984-dystopi enn hva noen kunne fantasere om for bare få år siden. Det er motsatsen til vestens liberale demokrati og tilhørende verdier.

 Kina ville ikke ha noe med Norge å gjøre etter nobelprisen til Liu Xiaobo i 2010 som de kalte for blasfemi. Norske myndigheter bøyde nakken og jobbet intenst for å normalisere forholdet til Kina og toppet innsatsen ved å reise med en delegasjon på 300 regjeringsmedlemmer og næringslivsfolk til Kina i 2017. Det ble en «avtalebonanza» mellom Norge og Kina på denne turen.

Nå jobber regjeringen med å få til en frihandelsavtale med kineserne.  Bare Island og Sveits har så langt latt seg friste til å inngå en sånn avtale, ifølge Færøvik. Norge ser for seg enorme muligheter for handel med Kina. Med mye mer enn laks. Og Kristiansand kommune inngikk en intensjonsavtale med millionbyen Qingdao med sikte på felles relasjoner og nettverk.

 Det synes noe uklart hva norske myndigheter egentlig har gjort for å normalisere forholdet til Kina. Det vi i alle fall vet er at vi  har undertegnet en avtale hvor Norge fullt ut må anerkjenne Kinas sosiale system og forplikte seg til å «legge stor vekt på Kinas hovedinteresser og viktigste bekymringer og ikke støtte handlinger som underminerer disse interessene» (avtalens punkt 3).

Handels-og næringsinteresser trumfer altså menneskerettigheter og andre verdier og normer, styringssystemer og rettssystemer. Ser det ut til.

 Nå går USA til handelskrig mot Kina. Det skyldes noe mer enn Trumps uberegnelighet. Kina er også en grov og truende spiller i internasjonal handel. USA presser sine allierte til bl.a. å unngå Huawei, Kinas teknologikjempe. Verden begynner å frykte den kinesiske lovgivningen som krever at kinesiske bedrifter skal «støtte, samarbeide og bidra til nasjonalt etterretningsarbeid». Kina kan true cybersikkerheten.

 En rekke land går hardt ut mot Kinas trakassering av uigurer i Xinjang.

FN slår alarm og krever bl.a. tilgang til omskoleringsleirene. Amnesty reagerer på likegyldigheten overfor lidelsene. Det ligner etnisk rensning, sier man i Sverige. Uigurenes situasjon sto visstnok på utenrikskomiteens møter i Kina. Det må ha vært et pliktløp. Kineserne ble neppe skremt. Hjernevasking og torturlignende forhold gjelder fortsatt i Xinjang. Vi bekjemper ekstremisme og terrorisme, svarer kineserne. Og handelen med Norge går videre.

 Regjeringens glede over normaliseringen av forholdet til Kina kan fort snu seg til bekymring. En ting er det moralske, verre er det å skulle forholde seg til et USA som kan kreve tydeligere lojalitet og støtte i sin nye strategi overfor Kina. Kina er dessuten i konflikt med 7 andre USA-allierte land om kontrollen med en rekke øyrer og havområder i Sør-Kina-Havet. Og USA er vår viktigste allierte.

 Kanskje en frihandelsavtale ikke blir noe stas å ha likevel? Kanskje avtalen vi måtte underskrive for å bli tatt inn i varmen igjen, heller kan vise seg å bli en pinlig og vanskelig sak. Til tross for avtalebonanza og laks. Verre enn dobbeltmoralen.

f.1945
Cand.polit. ved  Universitetet i Oslo.
Tidl. dosent i statsvitenskapelige fag ved HIA/UIA og ass.fylkesmann i Vest Agder.
Div styreverv og ivrig syklist.