Finn Holmer-Hoven

Kunstsilo til besvær

Finn Holmer-Hoven
Kunstsilo til besvær

Med fare for å bli slått i hartkorn med Kristiansands permanente gledesdrepere og kulturantagonister som har dominert debatten om Kunstsiloen, tillater jeg meg å stille noen relevante spørsmål angående finansieringen og driften av siloprosjektet.

Jeg hører til dem som mener at kunstsiloen med tilhørende herligheter vil bli en kulturell berikelse for Kristiansand og landsdelen – om den blir realisert. Men det forutsetter at man opererer med realistiske tall og kostnader og presenterer kvalitetssikrede investerings- og driftsbudsjetter. Som investor og finansmenneske er jeg amatør. Men jeg noterte meg at de tre eneste personer med kompetanse på forretningsdrift som har stilt kritiske og relevante spørsmål til siloprosjektet, statsautorisert revisor Olav Flateland, statsautorisert revisor Aage Danielsen og forretningsmannen Rasmus Tallaksen, er blitt føyset vekk. Det sender et dårlig signal.

Og det som burde bekymre oss ytterligere, er at Cultiva, som i januar 2018 bevilget 100 millioner kroner til siloprosjektet, først nå – over ett år senere - stiller relevante spørsmål om finansieringen av hele prosjektet. Og engasjerer en ekstern oppdragsgiver for å gjennomgå finansieringen av Kunstsiloen. Dette er vel spørsmål som burde vært avklart før Cultiva fattet sitt bevilgningsvedtak i januar 2018. Og betyr det at dersom Cultiva får dårlige svar trekker de bevilgningen tilbake?

Og det som i tillegg burde bekymre investorene er kostnadsoverskridelsene som vil komme like sikkert som amen i kjerka. Hvem skal dekke dem?.I 2015 viste en oversikt i Dagbladet at en rekke kulturbygg som ble bygget mellom 1995 og 2012 gikk på en budsjettsprekk på mellom 30 og 50 prosent. Og da har jeg ikke nevnt Operaen i Oslo, som var kalkulert til 750 millioner kroner og endte på 4,3 milliarder. Har investorene drøftet hvem som skal ta denne regningen?

Det som også vil henge som et åpent spørsmål inntil Kultursiloens utstillinger er åpnet, er driften, publikumsoppslutningen og billettinntektene. Adm.dir. Reidar Fuglestad skriver i sitt brev til Cultiva, bystyret og fylkeskommunene (17.1.18) ”Vi mener at 150.000 gjester er ambisiøst men ikke umulig”.(Hvorav 82.000 betalende). Og baserer driftsregnskapet på dette. De viser til at Munchmuseet i Bjørvika forventer 500.000 besøkende første år og at Blaafarveverket i Modum har over 150.000 besøkende.

Men det finnes også andre relevante sammenligninger. Henie Onstadsenteret i Oslo hadde 56.795 betalende besøk i 2017. KODE i Bergen, som omfatter fire kunstmuseer og tre komponisthjem (bl.a. Nicolai Astrup, Edvard Munch, J.C. Dahl og Trollhaugen) hadde til sammen 152.269 betalende i 2017.

Jeg ser gjerne at Kunstsiloen blir realisert, men går dette i hop? Jeg sier med Ibsen: ”Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare”. Så jeg utfordrer de som er kallet til å gi oss vettuge svar.

 

 

 

 

 

Cand.polit. (statsvitenskap), Universitetet i Oslo. Tidl. dosent og rektor ved Agder distriktshøyskole, politisk redaktør og sjefredaktør i Fædrelandsvennen, styremedlem i Norsk redaktørforening, styreleder Institutt for journalistikk.