Helge Røed

Politikere som gjør en forskjell

Helge Røed
Politikere som gjør en forskjell

Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune skal fra 1.januar 2020 slås sammen til region Agder.  De politiske partiene skal nå ta fatt på arbeidet både med å nominere de politikerne som skal styre det nye Agder. Jeg skulle ønske det ble en smertefull prosess. Det trengs personer som har både kraft og vilje til noe nytt.  

Det ville være tragisk hvis nominasjonsprosessen bare skulle bli en konkurranse mellom de politikerne som i dag har hatt de viktigste posisjonene i de to fylkeskommunene. Nå trengs det nye tanker og nye ideer for utviklingen av regionen. De sittende fylkespolitikere som har ambisjoner om en rolle i den nye regionen, må vise at de også har ambisjoner om noe mer enn et godt lønnet politisk verv, mange møter og spennende reiser i inn -og utland.

Det innbyggerne i region Agder må forvente, er at de folkevalgte politikerne i den nye regionen tar en helt annen og mer offensiv rolle enn politikerne i de to fylkeskommunene har hatt. Når sant skal sies har det vært tynn suppe. Det er symptomatisk at mediene har liten interesse for de politiske aktivitetene som foregår i fylkeshusene i Arendal og Kristiansand. Det har ikke vært mye å skrive hjem om.

Fylkeskommunene har i dag viktige oppgaver innenfor samferdsel, kollektivtrafikk, videregående skole og regional utvikling. Det er forventet at de nye regionene også skal få nye oppgaver og et regjeringsoppnevnt utvalg arbeider med det. Selv om det ikke skulle bli noen nye store oppgaver til regionene, er det nok av utfordringer å gå løs på innenfor det ansvarsområde fylkeskommunene har i dag.

Den store utfordringen for den nye regionen er Agder-regionens store levekårsproblemer. Det har vært en politisk kultur som helst vil glemme at vi har noen særskilte utfordringer. Og det kan se ut til at deler av det politiske miljøet selv står så fjernt fra de gruppene i befolkningen som kjenner utfordringene på kroppen, at de rett og slett ikke skjønner hva det dreier seg om. Et eksempel på det er at Unge Høyre i Agder nå har foreslått at velferdsordningene for de ungdommene som sliter med å finne seg en plass i utdanning og arbeidsliv skal kuttes brutalt

 Vi har kunnskap om at det kan gjøres noe. De to fylkeskommunene sliter med stort frafall i den videregående skolen og svake gjennomsnittlige skoleresultater. Her ligger nok en av årsakene til de store levekårsproblemene, både blant ungdom og i befolkningen generelt. Det er den nye regionens ansvar å gripe fatt i disse problemene. Det storforskningsprosjektet om «Lærende regioner», som er gjennomført av UIA og Høgskolen i Sogn og Fjordane. En hovedkonklusjon i dette omfattende arbeidet er at skoleresultatene i Agder er svakere enn i Sogn og Fjordane fordi skolen i Agder er svakere koblet til regionale tradisjoner, kultur og næringsliv. Det store spørsmålet for Agder er hvordan en slik kobling kan gjøres. Denne forskningen serverer et stort politisk prosjekt på et sølvfat, men hittil ser det ikke ut til at noen har grepet fatt i det.

 Også når det gjelder hjelpeapparatet for ungdom som sliter, fins det kunnskap om hvordan utfordringene kan løses på en bedre måte. I forskningsprosjektet «Et liv jeg ikke valgte» om unge uføretrygdede viste Nina Jentoft og Torunn Olsen at hjelpeapparatet for ungdom i Agder som sliter er preget dårlig koordinering mellom ulike aktører (skole, spesialisthelsetjeneste, NAV, barnevern o. a) og at tiltakene settes inn alt for seint. Bedre resultater forutsetter tettere samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer, men den nye regionen burde ha forutsetninger for å ta nye grep.  Dette kan det gjøres noe med, men det forutsetter at vi har politikere som både har kunnskaper om problemene og har både evne og vilje til å sette inn tiltak.

Den viktigste årsaken til levekårsproblemene i Agder, er et kronisk svakt og lite variert arbeidsmarked. Vi kommer ikke til å få tilbake den type vekstimpulser landsdelen har hatt fra oljeservicenæringen og den store utfordringen for landsdelen er å utvikle nye næringer og enkeltvirksomheter som kan bli nye drivere i økonomi og sysselsetting. Nasjonalt er det mange som tror av næringer tilknyttet havet og det maritime kan få en slik rolle. Agder har sterke maritime tradisjoner og noen miljøer (f. eks miljøet i Flødevigen) som kan gi grunnlag for utvikling av oppdrett, algeproduksjon. Noen tror at datalagringsbedrifter, som f, eks Bulks prosjekt i Vennesla, kan gi nye vekstimpulser. Innenfor Eyde-nettverket ser vi også at det kommer opp mange nyskapende prosjekter, som kan gi den gamle elektrokjemiske metallindustrien en ny vår.

Vi får bare håpe at det nye Agder får politikere med kunnskaper, ideer og initiativ til å løfte en landsdel som virkelig trenger det.
For Sørlandets vedkommende handler det mye om næringsutvikling og arbeidsplasser. Vi trenger politikere som ser hvilke muligheter landsdelen har. Oljeutstyrsnæringen kommer til å få enda mindre betydning enn den har i dag.  Mange tror at havnæringene med tida kan komme til å spille en lik viktig rolle som oljenæringene har spilt. På disse områdene er det Vestlandet og Nord- Norge som ligger best an i løypa. Verken fiske eller oppdrett spiller noen stor rolle i Agder, selv om vi har en lang kyststripe og sterke maritime tradisjoner.

Både Aust-Agder og Vest-Agder har vært blant landets minste fylker, målt i innbyggertall, og grensen mellom de to fylkene har skåret tvers igjennom en funksjonell byregion. Landsdelen har også mange tydelige fellestrekk når det gjelder kultur og tradisjon og har også mange av de samme utfordringene og mulighetene. Så sammenslåingen av de to Agder-fylkene var på høy tid. Det ble for første gang foreslått av Gabrielsen-utvalget tidlig i 1960-åra, men ble behendig lagt til side i departementets arkiver.

 

f. 1944 Tidl.redaktør i Sørlandet, AUF's avis Fritt Slag og Kommunal Rapport. Leder for politisk avdeling i Arbeiderbladet.Har også vært informasjonssjef i Arbeiderpartiet og  Kommunenes Sentralforbund(KS). Seniorrådgiver i Agderforskning. Har gitt ut flere faglitterære bøker og en biografi om økonomen og politikeren Ole Colbjørnsen gis ut på Gyldendal til våren.