Trenger vi MDG?

Stopp leting? Steng kranene? Kanskje Miljøpartiet De Grønne har skjønt noe bedre enn oss andre. Kanskje de ligger skikkelig i forkant i erkjennelse, mot og tro?  Kanskje vi trenger dem på Stortinget?

MDG står for et ytterpunkt i synet på norsk petroleumsvirksomhet. Partiet vil stanse all ny letevirksomhet og utfase oljeproduksjonen over 15 år. Olje- og oljeprodukter ses på som en av vår tids aller største forurensningskilder og årsak til global oppvarming.

Både H, Frp og Ap står for det helt motsatte syn og ønsker både leting og produksjon tross noe uengihet om omfang og intensitet. Fortsatt norsk petroleumsvirksomhet står ikke i veien for våre forpliktelser etter Paris-avtalen.  MDGs syn fremstilles som helt forkastelig.

Hva skal vi andre dødelige mene? De to synene er jo milevis fra hverandre.  De må jo se verden på helt forskjellig vis! Hva er det den ene parten ser og legger vekt på som den andre overhodet ikke ser eller vil ta hensyn til?

Om 30 år vil det være et hav av olje og ingen kjøpere, sa den tidligere oljeministeren i Saudi Arabia, Yamani, for få år siden. Det vil bli ulønnsomt å utvinne olje innen få år, sier andre. Oljenæringen er uhyre konservativ, den klamrer seg til håpet om at alt vil bli ved det gamle og synes ikke å ha lært noe av etterspørselsfallet i 2014. Da falt prisen pr fat fra 113 dollar til 50 dollar pr fat på 6 måneder og prisen gikk ytterligere noe ned. Neste gang kan det bli mye mer dramatisk.

Satsingen på ikke-fossil energi øker stadig. Globalt er veksten i solenergi 30-40 % pr år. Utbygging av solkaft koster nå under 2 dollar pr watt. Dessuten bidrar vindkraft sterkt til å redusere behovet for fossil kraft. Den fornybare kapasiteten dobles de neste 10 årene. Dersom denne doblingen skjer fire ganger fram til 2050, vi det produseres 45 terrawatt. Det betyr at energibehovet nesten er dekket! Utrolig,  men sant i følge forsker Per Espen Stoknesi Dagens Næringsliv 17.11.2016.

Tyskland har vedtatt at det ikke skal selges fossile biler etter 2030. All nye Volvoer blir elektriske fra 2019. Fabrikkene satser stort på  batteri-utvikling og man regner med at batteriene vil gjøre el-biler fullt ut konkurransedyktige mot fossile biler i 2023. Transport krever 55% av verdens oljeforbruk. El-biler vil kunne redusere etterspørselen etter olje med 2 mill fat i 2023. Det utgjør omtrent hele Norges produksjon.

Alt dette er noe av det motstandere av fortsatt letingog produksjon anfører. De hevder også at det å fortsatt støtte oljeleting økonomisk er det samme som å kaste bort skattebetalerenes penger. Staten refunderer 78% av oljeselskapenes letekostnader, tilsammen 78 milliarder de siste 10 årene. De betaler også opphørsrefusjon til de som slutter letingen med underskudd. 1,4 milliarder er utbetalt til 15 selskaper.

De som ivrer for fortsatt omfattende norsk oljevirksomhet betoner på sin side at pertroleumsvirksomheten utgjør 13% av statens inntekter, til sammen 127,9 milliarder i 2017-kroner. Den utgjør 36% av all norsk eksport, og 12% av BNP. Ikke mindre enn rundt 330.000 har jobber knyttet til olje og gass, noe som utgjør mer enn 80.000 flere enn i industrien.  Refusjonsordnin gene er økonomisk sett høyst rasjonelle og må ikke ses på som subsidiering.

Fortsatt satsing på olje- og gassproduksjon mener de er en helt naturlig følge av beregninger som tilsier at omtrent 1/3 av verdens energibehov i 2050 fortsatt må dekkes av fossil energi, også innenfor 2 graders målet. Uten olje vil Norge bli et trist og fattig land uten noe betydeligbidrag til et bedre klima. Vår produskjon er en veldig liten del av verdens samlede oljevirksomhet.  Vår olje er relativt sett ganskle rein og utvinnes med den aller beste og miljøvennlige teknologi, sies det.   

Den nåværende Regjering har som tidligere regjeringer formulert store klimamål.  Norges klimagassutslipp skalreduseres med 40% innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Når det gjelder å formulere mål, er vi best i verden. Fordi vi setter oss så ambisiøse mål og sier det så høyt, tror man i en rekke land at vi er et foregangsland på utslippsreduksjoner oggrønt skifte. Det er vi ikke. Absolutt ingen kan påstå det.  De konkrete tiltakene er få og beskjedne ogstatsbudsjettet for inneværende år er ikke i nærheten av å innfri løftene om «betydelige reduksjoner»  verken i transportsektoren, hvor kuttene må bli størst, eller innen landbruk, bygg og avfall. Noe gjøres, men kritikerne hevder det er ganske smått i forhold til målet om 40% reduksjon.

Tall fra SSB viser at de norske klimautslippene var større i fjor enn tidligere. Våre nordiske naboer ligger langt foran oss når det gjelder grønn vekst. Norge ligger også dårligere an enn gjennomsnittet for OECD landene.  Dette er faktum, uansett om det kan hevdes at tidligere regjeringer var enda dårligere enn den nåværende.

En europeisk studie om holdninger til klimapolitikk viser at i Norge er klimaskepsisen liten. Det store flertallet mener at det globale klima er i endring og at mennesklig aktivitet er årsaken.  Norge er det av de fire landene i studien hvor troen er størst på teknolgiutvikling som det aller beste virkemiddel. Fornybar energi er langt mer populær enn olje og gass til tross for pertoleumsnæringens betydning for oss.  Flere nordmenn enn tyskere mener at hjemlandet bør gå foran når det gjelder klimatiltak. Det er bred støtte til ideen om å subsidiere alternativ energiproduksjon.

Disse dataene antyder at norske politikere vil ha befolkningen med seg dersom de går mye hardere til verks for å få til et grønt skifte. Satsing på ny teknologi og dreining av arbeidsstokken bort fra olje og gass mot full innsats for alternativ energiproduksjon syneså være det folk ønsker.

Er det mulig at MDG har skjønt noe bedre enn andre?

Kanskje vi nå trenger en håndfull MDG´ere på Stortinget. Kanskje de faktisk ligger noen år foran andre i erkjennelse, mot og tro på at ting kan endres. Radikalt. Med folket på lag?

 

f.1945
Cand.polit. ved  Universitetet i Oslo.
Tidl. dosent i statsvitenskapelige fag ved HIA/UIA og ass.fylkesmann i Vest Agder.
Div styreverv og ivrig syklist.